De små tingene i livet

Jeg hater å kaste mat, så jeg lager lettmelks-scones og varm sjokolade til kveld.

Lettmelks-scones
450g mel (omtrent halvparten med grov meltype)
1 ts bakepilver
1 ts salt
4 ss olje
3 dl lettmelk

Alt blandes sammen. Del deigen i ti emner og trill boller. Jeg trykker dem flate i slike brett med muffinsformer, men man kan selvsagt trykke dem flate på bakepapir.

200 grader i ca 12 min.

Serveres med syltetøy eller ost.

Varm sjokolade

ei plate kokesjokolade (vi bruker lys type fordi det er den ungene liker best)
omtrent en liter melk

knekk sjokoladen i biter og ha dem i gruta. Hell ett par dl melk i gryta og rør rundt til sjokoladen har smeltet. Hell i resten av melka og kok opp.

Serveres med vaniljeis og cappuchinostrø.

Trengte jeg å legge til at jeg er i matmodus for tida?

Å safte er for meg noe jeg forbinder med barndommen. Mormor og morfar hadde rips-, solbær-, og stikkelsbærbusker (mormor har fortsatt noen av dem) og det var nøye tilmålt at døtre og svigerdatter fikk plukke fem kilo hver til safing (har man seks unger må man dele, ja). Vi barna var med og plukket bær i grønne jordbærkurver og fylte opp i bæreposen. Så bar det hjem i fryseren med posen og utpå høsten ble det vår tur til å låne saftkokeren. Brune glassflasker ble fylt opp med ripssaft. Hjemmelaget ripssaft er bare det nydeligste.

I fjor sommer tok jeg med eldstejenta til mormor for å plukke bær. Det er ikke så mange som bryr seg om å plukke bær lenger, men jeg synes at det er gøy og det synes jammen meg eldstejenta også. Vi fant frem de samme grønne jordbærkurvene som vi brukte da jeg var barn og plukket godt over seks kilo. Bærene ble lagt i fryseren til mine foreldre og i går fant jeg ut at de skulle få bli saft.

Her ligger det fem kilo rips og det brune er sukker. Ja, vi bruker brunt sukker i steden for hvitt.

Ripssaft

5 kilo bær
1 kilo sukker (jeg liker safta litt sur, om du vil ha søt saft må du bruke mer sukker)

saftkoker, flasker og ett par timer til rådighet

I tillegg til ripsene hadde jeg plommer, solbær, jordbær, rips pg bringebær i egen fryser. Det var jammen meg fem kilo til sammen. 12 liter saft ligger nå i fryseren min og venter på å bli drukket.

I jubileumsinnlegget mitt viste jeg to sider av huset. Her ser dere nordsida før og nå.

Og jammen meg har jeg ikke fått plantet på trappa også selv om trappa ser fæl ut uten rekkverk.

Nå mangler jeg bare fire blogger på å ha tatt min lengste bloggrunde til alle dere som kommenterte i jubileumsinnlegget. Ett par av dere har stengt for kommentarer fra oss utenfor blogspot, så jeg har dessverre ikke fått lagt igjen hilsen.

Når vesleprinsessa er ute av form må man lokke med prinsesse-småkaker og lesing i Guro-boka. Det er stor stas å få helle i ingrediensene og jeg fikk streng beskjed om at hun trengte bare en teskje selv om det sto to teskjeer med vaniljesukker. Hun kunne jo bruke den to ganger. Fnis.

Prinsesse-småkaker

125 g mykt smør
3 dl sukker
2 egg
2 ts vaniljesukker
4,5 dl hvetemel
1 dl kakao
1 ts bakepulver

Smarties, Non-stop eller kakepynt til pynt

* Sett steikeovnen på 175 grader. Bland smør, sukker, egg og vaniljesukker i en bolle. Rør det godt sammen. Bruk evt. en kjøkkenmaskin.

* Bland mel, kakao og bakepulver sammen og hell det i bollen med smørblandingen. Det hele røres sammen til en klissete deig.

*Bruk 2 teskjeer til å forme småkakene og legg dem på en plate med bakepapir.

* Legg pynt på hver småkake.

* Kakene steikes midt i ovnen i 5-10 minutter. La dem avkjøles på rist.

Kakene falt veldig i smak og mammaen har gjemt bort det som ikke ble spist opp. Det bor nemlig noen hjemme hos oss som er veldig glade i søtt.

Jeg har vært en stund i hagen i dag og fått orden på en god del, også bare måtte jeg klippe med meg noen villplommegreiner fra kommunenes friområde. Ja, siden jeg liksom er ansatt i kommunen må det jo være fritt frem for meg.

Greinene ble satt i Cultdesign vasene som jeg liker så godt. Den minste kjøpte jeg for noen år siden og den har jeg brukt mye og jammen dukket det opp en stor i innflyttingsgave. Utrolig gøy.

Ja, eller bok hadde vel vært en bedre overskrift. April har bydd på mye lesing, men ikke bøker. Elevtekster og pensum i norsk i tiende klasse. Dog har jeg kommet meg gjennom 630 sider. Ja, og store deler av Alf Helleviks nynorsk ordliste.

 Johan Harstad - Buzz Aldrin - Hvor ble det av deg i alt mylderet

Og ja, jeg likte den selv om den i perioder ble litt for detaljert. Jeg likte tanken om å forsvinne i mylderet. Om å være et tannhjul i livsmaskineriet. Jeg liker å lese om mennesker som tenker like rare tanker som meg. Tanker som jeg tror at jeg er alene om. Jeg ble forelsket i Færøyene. Tenk å dra på fotosafari dit?

Boka gav meg mye å tenke på, rett og slett, og den bør leses.

Ja, det sa jeg til meg selv da jeg så responsen på jubileumsinnlegget. 60 kommentarer! Mange hyggelige kommentarer, og kommentarer fra fleree som jeg ikke ante hvem var men som pleier å lese bloggen min. Utrolig morsomt!

Jeg lovet at jeg skulle trekke en liten hilsen blant de som kommenterte, men siden det ble så mange kommentarer trakk jeg to. Trekkningen foregikk i dag etter at jeg hadde hentet syk Nine i barnehagen (Er det ikke typisk når man har langhelg og har mange planer på gang?) Siden jeg ikke har printer skrev jeg navnene på lapper og brettet sammen.

Nine fikk lov til å trekke og hun rotet godt rundt i skåla.

Og de som skal få en liten hilsen i posten fra meg over langhelga er:

Torill og heidisu. Dere må sende meg en mail med navn og adresse slik at jeg finner frem til dere. fru_friis@hotmail.com

Planene for langhelga er mange, men en ting som i alle fall må gjøres er å plante litt i hagen. Jeg har laget egen kategori for hage i bloggen. Jeg regner med at det blir en del hageliv fremover om været holder. Dette må finne seg en plass i sola (jeg har bestilt sol) i løpet av få dager.

Kanskje litt vanskelig å se hva alt er. Hageblåbær og bringebær som vi fikk i innflytningsgave av lillesøs og mannen. Klaserose type Aloteria og to klatreroser type New Dawn. Perlagonia Zonale og margeritter. Hengelobelia som vi fikk av svigerinne og svoger i innflytningsgave. Siden vi ikke har takutstikk eller overbygg til å henge den på skal den få bo i ei gammel gryte som jeg fikk av farmor for mange år siden. Lavendel som vi fikk i innflytningsgave av mannens tante og onkel og stemorsblomster. Sommerblomstene skal i krukker og resten i bed. Jeg må bare få kjøpt inn litt mold.

Ellers må jeg rydde Nines klesskap. En stor seksåring trenger ikke klær i størrelse fire år i skapet. Det bare tar opp plass. Også skal jeg på en lang bloggrunde til alle dere som har lagt igjen så hyggelige jubileumskommentarer til meg. Dere som ikke har blogg får jeg møte opp på trappa til.

Da er det ett år siden jeg kjøpte meg eget domene og startet denne bloggen. Nå har jeg jo blogget lenger enn et år. Hobbybodenbloggen startet jeg i juni 2005 og før det hadde jeg msn-blogg som ble startet i september 2004. Nærmere fire års blogging i alt. Men nå er det denne bloggen som gjelder.

Jeg har tenkt en del på hvorfor jeg blogger. Fra jeg var veldig ung har jeg hatt lyst til å skrive en slags dagbok. Ikke en slik med overveldende indre samtaler om mitt følelses-, sjele- og kjærlighetsliv. Mer en dagbok hvor jeg småprater om små ting som hender i livet mitt. I tillegg har jeg ønsket å skrive turdagbøker, boklister, lage egen bok med borddekninger (mener jeg leste at Dronning Sonja gjør det og jeg skulle jo ikke være verre) og da vi startet på husprosjektet ble det naturlig å innlemme husdagbokai bloggen. Bloggen gjør det mulig å ha bilder til tekst og noen ganger sier jo bilder mye mer enn tusen ord.

Da jeg kjøpte meg eget domene diskuterte jeg lenge med meg selv og andre om hva domenet skulle hete. Jeg ville gjerne ha et nøytralt domenenavn som ikke sa så mye om hvilket innhold sidene har og at det kan knyttes til meg. mariefriis var da et naturlig valg. Og nå har jeg til og med kjøpt meg merkelapper til å sy på ting jeg designer selv.

Det er ikke til å legge skjul på at det å ha besøkende i bloggen er veldig hyggelig. Å knytte kontakter med andre bloggere og være en del av et bloggfellesskap er morsomt. Tusen takk til alle dere som har kommentert i bloggen min det siste året. Rundt tusen kommentarer og over førtisjutusen besøkende i følge one.com sine statistikker. Kan det være mulig?

For å gjøre litt stas på dere trofaste lesere vil jeg trekke ut en liten ting blant alle dere som kommenterer jubileumsinnlegget fra i dag og til og med i morgen kveld (29.04) klokka 24.00. Det er bare til å legge igjen en hilsen.

Jubileumsinnlegget skal avluttes med utsida av huset før og nå. For ordens skyld, de hvitmalte bildene er før.

Mot øst:

Møt sør:

Av en eller merkelig grunn har jeg ingen nåbilder av nord, så det får jeg fikse senere. Som dere ser er det store forandringer, og enda er ikke alt ferdig. Nå er det uteplassene, trapper og rekkverk som står for tur.

Ikke ofte jeg bruker mye farger når jeg skal dekke bord. Vanligvis blir det hvitt, sølv og blått/turkis. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å bruke mye farger og det var ranukelbuketten fra tidligere denne måneden som inspirerte meg. Jeg gikk til innkjøp av servietter med mange farger og planla å fylle blikkbokser med ranukler i alle farger. Torsdag sendte jeg mannen ut på ranukelhandel og jeg ble temmelig desperat da de ikke hadde caramell-bukettene noen steder. Han kjøpte noen ranukelbuketter på Plantasjen, men de var så blasse i fargene og var kommet så lite at jeg ble litt småsur (stakkars mann på umulig oppdrag). Fredag gikk jeg på torget etter jobben og så mye flaks som jeg hadde bør det ikke være lov å ha. Jeg kjøpte fire buketter roser (gul, orange, rosa og hvit) og to buketter nellik (rød og orange) for 100 kroner. Sammen med ranuklene ble det flowerpower i lange baner. Bare se!

De blomstrete serviettene fikk jeg tak i hos Living og de store, turkise har jeg fått i hobbyvenngave en gang. Hadde jeg bare husket av hvem? Var det deg, Tittei?

Vi var 19 tilbords og vi har ikke 19 glass av noe slag. Jeg dekket bordet med to typer krystall (Finn fra Hadeland og noe som lillesøs og pappa har kjøpt til meg i Polen) og noen glass som vi kjøpte en annen gang vi skulle ha fest Bestikk ble også tre ulike typer, men jeg synes ikke det gjør noe. mer sjarme. :p.

På menyen sto salater og foccacia og god drikke. (beklager kornete bilde)

Vi koste oss veldig med gjestene våre og ser frem til flere fester rundt et godt og stort bord.

Ja, det er stille i bloggen. Jeg har tiende klasse i år og derfor blir det tentamensretting i april og ikke i mai/juni. Jeg retter og retter og leser nynorskordlista på kryss og tvers. Jeg har konkludert med at det meste er lov.

Også har vi så flott vær og da må man vise veslejenta hvitveisstedet fra sin egen barndom. Hvitveisstedet kan vi faktisk se fra huset vårt, så jeg har ikke flyttet så veldig langt fra mine foreldre, kan man si.

Og når jeg ikke retter planlegger jeg innflyttingsfest som vi skal ha på fredag. Alt er ikke ferdig, men vi er flyttet inn og det må feires.

Kanskje det er på tide med ei røys med før og nåbilder av huset?

Da skal jeg på jentetur med elleveåringen hit.

Ja, jeg vet at jeg har blitt hekta på byen. 

Gjett om vi gleder oss?

Da var toppen til skjørtet Eli ferdig. Toppen er laget av samme skjørtet (og det kommer et skjørt til av moderskjørtet) med detaljer i rosa. Jeg brukte en gammel sommertopp som utgangspunkt, men måtte forstørre den opp.

Når man syr gjennsøm er det ikke alt som blir slik man trodde. Blant annet hadde jeg ikke nok stoff til å lage ordentlige skråbånd og derfor har jeg (inspirert av ei veske en elev sydde som hovedprosjekt) laget bånd som blir rupsete etter vask. Jeg tror at det blir litt tøft med tanke på at resten av toppen er veldig stram i utseende. Jeg brukte også veldig lang tid på knapphullene. Fant rett og slett ikke ut hvordan det fungerte. Etter ett besøk på symaskinbutikken fikk jeg veiledning og jammen meg var det enkelt å sy sensorstyrte knapphull.

Blomstene jeg applikerte på er inspirert av ei formingsbok fra 70-tallet. Det finnes mange godbiter i slike bøker.

Og her er frøkna i det nye antrekket. Nå mangler bare sommeren.