De små tingene i livet

Jeg er på flyttefot. Bort fra tusenvis av spamkommentarer som holder på å ta knekken på bloggen min. Avgårde til et bloggoppsett som fremstår som mye enklere enn wordpress.

Bli med meg, vel! www.mariefriis.blogspot.com

Lukten av nysådd karse er utrolig god. Tidligere fikk alltid ungene nysådd karse med seg hjem fra barnehagen til påske, men siden det er tre år siden vi hadde barnehagebarn har vi måttet så en del av karsen vår selv.

Man trenger eggeskall, eggeglass, bomull, vann og karsefrø.

Da gjenstår bare å skvette litt vann på dem i ny og ne, nyte lukta og vente på at det skal bli grønt.

Loppis i helga og jeg kunne bare ikke gå fra denne søte saccosekken til 10 kroner. Egentlig synes jeg at saccosekk er verdens styggeste møbel, men ¨det var før jeg fant denne.

Den lillemannenprøvesitter sekken. Dog må han nok bli litt større før han kan bruke den uten tilsyn.

Det har gått litt trått i mariefamilien for tida. Liten gutt som har vært forkjøla og som sover dårlig, mamma som er forkjøla og som også sover dårlig.

En dag i forrige uke da jeg våknet etter å ha hvilt sammen med lillebror fortalte tenåringen at det stod blomster på trappa. Snøklokker. Nøyaktig slik som jeg ønsket meg. Jeg tuslet ned og fant disse på trappa.

Da jeg snudde lappen fant jeg ut hvem det var fra. Det var min søte nabo, Anne, som hadde vært oppom med dem.

Og mandag kom ei i barselgruppa med noen løker til meg.

Heldige meg. Når jeg har nytt dem inne skal de plantes i hagen og glede meg neste vår.

Ja, da var det i gang. Vårens vakreste eventyr. Loppemarkedsesongen.

Ikke de store kuppene i dag, men litt barnebøker, krukker som står i oppvaskmaskinen og denne boksen. Perfekt til oppbevaring på hobbyrommet mitt som er under rydding. Fortsatt. Ting tar tid.

Det spurte Nine, ni år, meg om i går. Joda, det kunne hun, sa jeg. Det var jo vår. Og niåringen selv fortalte at “alle” de andre hadde joggesko. Så vi satte joggeskoene klar og i dag da vi våknet så det slik ut i hagen.

Så da er det godt at våren har kommet inne.

Og joggeskoene håper vi at hun får brukt i morgen. Snøen hadde bare en liten gjesteopptreden.

Badet vårt ble”ferdig” i fjor, men som med det meste i marieheimen mangler det ei list og to. Men jeg viser det frem likevel.

Jeg er ingen stor fan av stellebord og derfor ble det stelleplass til lillebror mellom vaskene. Helt perfekt og vi sparer gulvplass.

Jeg trodde to høyskap var nok, men jammen kunne vi trengt flere. Eller kanskje det hjelper på å rydde inni dem?

Jeg lette lenge etter speil med dill og dall på og fant det heldigvis. Og greit med krakk slik at jeg kan sitte og sminke meg. *gammel dame*

Badebiblioteket.

Nybakte rundstykker til frokost.

Kosestund på sofaen.

Å bli tatt på med silkehansker av en baby.

At husets herre legger fliser på kjøkken.

Hvert år, på den tiden snøklokkene kommer tenker jeg:
- Pokker! Nå glemte jeg å plante snøklokkeløker i fjor igjen!
Og det er jo forsent når mars er kommet. Så da går jeg og skuler inn i hagene til alle som har snøklokker og tenker at i oktober må jeg huske det.

Gode foresetter skal man ha.

På mine spaserturer i uka som gikk har jeg tenkt at kanskje jeg bare skal stikke hånda inn gjennom et gjerde og “låne” noen snøklokker av noen. Men noe hindrer meg. Kanskje jeg rett og slett har normal folkskikk? De ville jo være hyggelig.

Da jeg gikk fra butikken onsdag så jeg at det vokste snøklokker utenfor barneskolen. Utenfor porten, men på kommunens eiendom. En kjapp gjennomgang av logiske tanker gjorde at jeg konkluderte med at om blomstene er komunenens så er de jo mine også. Jeg både bor og er ansatt i kommunen. Så da tok jeg med meg fire små og satte dem i søte glass fra naturfagssalen.

Hvem tar på seg jobben med å minne meg på å plante snøklokkeløker i oktober?

Hver onsdag vil jeg nå vise ett eller flere bilder fra vår onsdag. Ingen tekst (det blir ikke lett for meg som har mye på hjertet), bare bilder.