Spiseplassen er hjemme hos oss jevngodt med husets hjerte. Vi har åpen løsning i hele første etasje og spiseplassen er veldig sentral både til hverdags og fest. Til lekselesing, matlaging og symaskinarbeid. Ja, til veldig mye av de tingene vi sysler med.
Bordet er fra danske Skovby og stolene er jærstolen Aksel som er brukthandelkupp til 50 kroner stykket og som endelig har fått seg noen strøk maling.
Spiseplassen er romslig når vi er bare oss fem og den er stor når jeg spiser frokost alene på fridager. Sistnevnte er supert. Jeg har jo som regel både pc, blader og bøker rundt meg. Ja, og kanskje symaskinen også.
Og vil vi invitere gjester kan man ha seks klaffer i bordet. Dog er det bare plass til fire plasser og tjue personer på kjøkkenet vårt. Veldig kjekt å ha god plass til spesielle anledninger. Som trettenårsdager eller innflyttingsfester.
Spiseplassen vår preges alltid av årstidene og humøret. Litt kjekt å få dille litt, må jeg innrømme.
I dag har vi vært så heldige å få være med på lille O sin første merkedag. Dåpen. Flott frøken i dåpskjole som mormor sydde av gamle overlaken( som mine ungers oldemor kom med da eldsta ble født). Mine tre, svigerinnas gutter og nå lille O er døpt i kjolen. Lang som bare det og pyntet med sølje. Og stolt tante som fikk bære vidunderet til dåpen. Flott pyntet bord, deilig mat og nok kaker. Nøyaktig som en dåp skal være.
Og en rekke lite pene ord og slemme tanker. Ja, vi snakker om Marius.
Marius ble påbegynt 28.02.07. Med friskt mot (kan det ha vært ungdommelig dumdritisghet) og store planer om å bli ferdig innen kort tid utlyste jeg en konkurranse. Hvor lang tid tok jeg på å strikke Marius? Det var ikke måte på hvor stor tro leserene hadde på meg. Omtrent samme troa som jeg hadde på meg selv. I starten var jeg ivrig. 17.03.07 var jeg ferdig med to rette, to vrange og var begynt på mønsteret. Så gikk det som det ofte gjør. Jeg kommer til ermene.
23.02.08 hadde jeg strikket i nesten ett år og Marius hadde vært fin om jeg bare hadde en arm. Men jeg har to, og da måtte jeg jobbe videre. Så kom påsken 2008. Marius ble ferdig, men funnet for kort og ble rekket opp igjen. Kan jeg si at motivasjonen var på bunn? Stort sett har Marius ligget i et rødt og hvitprikkete nett. Der har han ligget godt. Med jevne mellomrom har jeg tatt han frem. Mest for syns skyld. Men uka før vinterferien bestemte jeg meg for at nå fikk nok være nok. Nå skulle han bli ferdig. Planen var å få ham ferdig til treårsdagen hans (jadda, vi snakker fortsatt om en strikkegenser), men så var jeg opptatt, og i går da jeg la meg hadde jeg igjen halvannen omgang og avfelling.
Voila!
Om jeg er fornøyd? Nei! Den får meg til å se stutt-tjukk ut (eller kanskje jeg bare er det?). Brystpartiet er lite flaterende, ribben for vid og, og. Ja, men den er ferdig! Det er da noe. Og den ser jo pen ut der den ligger.
Så hva gjør jeg nå? Nå som det “o du store” prosjektet er ferdig? Jeg vil gjerne ha meg ei strikkajakke. På+ oinne seks. Med fine farger. Gjerne gråtoner og lilla eller isblått og noe annet. Så da skal jeg lete litt. Men først skal jeg nyte tilfredsheten over å ha strikket min første nye genser. I alle fall helt til i morgen.
I heimen går det mye i bad, søm og heklaluer for tida. Badet er nesten ferdig. Det vil si; Vask og underskap er montert med blandebatteri, avløp og vann. Høyskapene skrues opp i dag, toalettet har verken vann eller toalettsete og dusjen mangler blandebatteri. Blandebatteriet kommer ikke før neste fredag, så frem til da kan vi flikke på det som mangler og vaske hendene i vasken. Det er da noe. Og så må jeg på speiljakt. Sølvfarget ramme og ukurante mål fordrer nok at jeg får speilet laget.
Vesker og luer er i storproduksjon. Jeg skal delta på min første utstilling og må ha noe å vise, selvsagt.
Og i morgen tror jeg kanskje jeg skal vise frem noe som jeg er veldig stolt av. Om jeg blir klar, da. *mystifistisk*
Jeg tar begge månedene under ett. Min kamp står på planen og jeg har lest Min kamp 1 og Min kamp 2. Knausgård fasinerer meg skikkelig. Han skriver levdene om ting jeg ikke trodde jeg ville like å lese om. Og han skriver langt. Langt og interessant.
Anbefales!
I dag våknet vi opp til sol fra skyfri himmel. - Vi må komme oss ut, sa vi. Og heldigvis ringte noen venner som ville ha oss med på skitur. Da ble det mye lettere å komme seg ut. På med skisko og yttertøy, pølser, kakao og boller i sekken. Kom oss til parkeringsplassen hvor vi skulle møte og ut i løypa. Jammen er det deilig med skiføre i byen også.
Og vel hjemme ble det potetsuppe (som vel egentlig falt best i smak hos bloggaren sjøl) og vårtegn på bordet. Finfin siste feriedag som nå skal avsluttes med veskesying og en film med strikketøyet.
I morgen er det hverdag og ei travel uke hvor en hel skole skal flyttes. Jeg kjenne rat jeg blir svett av å tenke på det.
I underetasjen på Covent Garden fant vi en virkelig sukkersøt kafe. Fargerike og spenstig pyntede muffins, sukkerspinn på boks, varm sjokolade med krem og marsmallows og mye annet. Alt i de lekreste farger. Selve lokalet var også noe for seg selv. Mintgrønne vegger med pastellmøbler. Ordentlig sukkertøy! Et besøk anbefales om du er i Covent Garden.
Jeg var ikke like spenstig i mitt valg av muffins og valgte sitronmuffins med sitronkrem overstrødd med flakk av hvit sjokolade. Fantastisk godt! Men så kommer det store spørsmålet! Hvordan lager man slik god og tykk glasur? Det er nemlig ikke bare melis. Den er mye tykkere enn som så. Jeg vil nemlig veldig gjerne lage makne muffins hjemme. Noen som har tips til muffinstopping som denne?
Ungene fikk Londontur i julegave, og i går kom vi hjem fra London. Vi bodde i Notting Hill området på et kjekt leilighetshotell. Vi hadde kun et soverom med opppreiing i stua, men man kan få både to og tre soverom om man ønsker. Veldig grei måte å bo på når man har barn med. Vi har vært på marked i Portabello Road, truffet hyggelige venner til middag to kvelder (den ene kveldenn på Regnskogkafeen som var en annerledes opplevelse), tatt buss for å se oss litt om, Oxford street (til tenårings glede og mors fortvilelse), Covent garden, english breakfast, Notting Hill, Mamma Mia, Big Ben, undergrunn i massevis (utrolig hvor gøy ungene synes at det er), kjøre drosje, Madamme Tussaud og mye mer. En finfin tur for store og små.
Og her kan dere se tenåringens London-blogging.
Og er man turist så må man har ordentlig turistbilde.
Fra de første tulipanene kommer rundt juletider og til det er tomt ifor tulipaner en gang etter påske bare må jeg ha tulipaner i vase. Ofte handler jeg på torget, og der kjøper jeg de kortstilka. Av en eller annen merkelig grunn er de mye billigere og faktisk mye pener. Og det at de er billigere gjør jo at man fint kan kjøpe tredve tulipaner uten å blakke seg. En del år var det kun hvite tulipaner jeg kjøpte, men de siste årene har jeg fråtset i farger og det blir det flotte buketter av. En gang prøvde jeg til og med å farge tulipaner. De blå ble flotte, men resten var heller mislykka, kan man si.
Noe av det jeg liker med tulipaner er at de er vakre i alle stadier. Til og med når de har mistet spensten. Ha en flott tulipanhelg!
Mandag i forrige uke var jeg ute for å kike etter dåpsgave til lille-O. Jeg ventet en telefon fra min søster og ble veldig overrasket da telefonen ringte og det var fra lokalavisa. Damen i den andre enden lurte på om hun kunne få intervjue meg i anledning prisen som den mest kreative mammabloggeren 2009, og jeg sa ja. Jeg har nemlig bestemt meg for å si ja til de anledningene som byr seg og da må man jo stå ved det. Forrige torsdag hadde jeg hyggelig besøk av en journalist som til og med fikk prøvesitte Tosom, og i dag kom jeg i avisa.
Jeg innrømer at jeg har gruet litt. Det blir litt som å komme ut av skapet. Men pytt sann. Det er mange som har kommet ut av skapet med både det ene og det andre før meg.
Her er alt nå klart til venninneklubb. Kyllingsuppe i suppeterrin som mamma og pappa fikk til bryllupet i 1973. Helt in den gang og skikkelig kul nå. Mulig jeg bør signere øverst på arvelista når det gjelder den. Og til dessert blir det mudcake.
