17. mai er vi så glad i
Jepp, i mariefamilien liker man å gå i tog, stå opp umenneskelig tidlig og gå i bunad. Ja, vi liker også å dekke 17. maibord (vel, det er vel mest mor sjøl), spise is (helst ungene), ha familien på lunsj, spille fotball i bunad (det er det guttungen som står for), kaffe og kos hos gode venner, leker på skolen og å krype inn i joggebuksa når alt er over. Lykkelig over en 17. mai som hadde både sol og glede. Det eneste som manglet var å møte tante, onkel, fettere og kusine som for tiden bor i Qatar. Men snart, om få uker, kommer de endelig hjem.
Dagen i bilder.
Det fulgte flaggstang med huset, men vi er nok tidenes dårligste flaggere. Men på nasjonaldagen. Da husker vi det i alle fall.
Bunad ingen hindring for utfoldelse.
Og så var det på tide å ta av seg stasen. Siste 17. mai med Hardangerbunad. Neste vår er det konfirmasjon og ny Rogalandsbunad flytter inn i skapet.
En flott 17. mai!