Hjemmelaga turkis
For noen år tilbake så jeg et skap på loftet på svigerfars gård. Skapet manglet topp og mannen mente vel at det var St-hansbålmateriale, som så mye annet jeg drar til gårds. Så skapet stod på svigerfars loft helt til jeg en dag nevnte for svigerfar at jeg kunne tenke meg det. Han så sitt snitt til å bli kvitt litt skrot og plutselig hadde jeg skapet, en mini buffet og en gammel koffert i carporten. Dette var i fjor høst, og jeg kjøpte fort inn maling. Ordentlig turkis. Det var bare det at jeg var misfornøyd med malingen. Den var for turkis. Også kom vinteren og det skjedde ingenting og plutselig var jeg gravid, og da skjedde det ingenting. Ikke før nå.
Mannen, som har vennet seg til at skapet skulle i hus, fant siste rest av benkeplata vår i eik. Han skar den til og plutselig så det ut om et ordentlig skap. Så måtte han frem med vinkler, mottmiddel, pussepapir og rødsprit og gjorde det klart til meg. Malingen var heldigvis av typen Sense som gravide også kan male med, så da var det bare å få en boks hvitt i hus og blande seg frem til en turkisfargen om var den rette. Jammen føltes det godt å gjøre noe annet enn å sove eller å ligge på sofaen. Og fornøyd, det ble jeg.
Litt tomt på veggen enda, men planen er å få mengder av bilder av de søteste ungene i verden der. Et nytt prosjekt som sikkert tar tid.
Inni skapet har tegnesaker, perler, kontorsaker og annet dill fått plass. Deilig å ikke ha det i åpne hyller.
De kuleste, prikkete boksene ble kjøpt på Kvickly i Danmark i sommer. Tre farger og tre størrelser. De rosa har havnet hos den rosa tenåringen og de lime hos sjuendeklassingen.
Det går an å puste liv i døde skap. *beviser*