De små tingene i livet

Oh deilige torsdag! Jeg skal skåne dere for å vise frem alle de halvferdige tingene etter dagens hobbyrunde. Men jeg kan si så mye som at det lilla garnet skal være på tunikaen som er nesten ferdig.

Forøvrig har jeg brodert, strikket, sydd, tegnet mønstere, strøket stoff og litt til. Men ingenting er ferdig. Mange jern i ilden, kan man si.

Da ungene kom hjem i dag høstet vi en god del av gulrøttene våre. Ivrige barnehender syntes det var knallgøy.

Gulrøtter er noe som vi har funnet ut er veldig gøy å ha i hagen. Gresskar, der i mot, gidder vi ikke mer. For andre år på rad blir det fint lite ut av dem. Nå skal det sies at årets gresskar slo fjorårets. Fjorårets var nemlig under 10g.

I fjor sådde jeg løk. Det ble ingenting av dem, men i år er det noen. Vi høstet to små i dag. Og en pistrete vårløk som nok har sett sine beste dager.

Og om krydderurtene fra i går har jeg lært at salvie ikke egner seg for å tørkes i ovn. Den så alt annet enn bra ut og luktet ikke godt. I morgen skal jeg plukke nye for å prøve lufttørking. Timianen ligger til lufttørking og oreganoen var ferdig lufttørket i dag. Den lukter himmelsk. Jeg samlet blomstene og litt av bladene og fylte i et glass. Veldig kjekt å være selvforsynt med oregano for en stund.

Vi hadde forresten pizza til middag i dag og sausen var laget av våre gulrøtter, vår oregano og vår løk. Litt stas å bruke egne råvarer. Nesteår satser vi på drivhus med tomater og da er snart pizzasausen fra egen hage.

22. oktober. Nydelig høstvær, leve livet sakte og senkede skuldre.

Tenk at det snart er november. Hui hei hvor fort oktober har gått. Og hvor morsomt det har vært å blogge hver eneste dag. Morsomt og litt vanskelig. For hva blogger man om en helt vanlig onsdag? En onsdag hvor man har tilbragt mesteparten av dagen på jobb? Middagsmat har jeg jo blogget om flere dager. Det begrenser seg jo hvor festlig det er å vise frem dagens tallerken med middag. Og tur i det nydelige høstværet har jeg ikke gått. Men jeg har syklet til og fra jobben. I dag som i går, som i forrige uke som i forrige måned. Jeg kjenner at jeg er litt stolt av å fortelle at hittil i år har jeg kun hatt bil to dager. Stolt og fryktelig lei av å sykle. Å fylle kurva opp med sekken, bagasjebrettet er Nines og av og til må jeg ha ting på styret også. Jeg kjenner at jeg lengter etter å kjøre bil og fredag har jeg bestilt bilen av mannen. Jeg gleder meg allerede.

Da jeg hentet Nine på skolen i dag. På sykkel selvsagt. Fikk jeg en fin gave av henne. Et flott armbånd som hun hadde laget. Den unge damen mener at det er av gull og jeg tror henne så vel. Nydelig var det i alle fall.

Da Nine og jeg hadde syklet de 1200 meterene fra hennes skole og hjem lå det noe hyggelig i postkassen. Retrostoffer som jeg har bestilt av ei på Sykroken. Jeg kjenner at sylysten bobler når jeg får slike ting i hus. Og i morgen skal jeg sy, sy og sy. Og rette pittelitt. Planen er noen overraskelser som skal sendes i posten og at jeg skal begynne på tunika til meg selv. Jeg har nemlig plan for to tunikaer og en kjole og jeg gleder meg til å komme i gang.

Sjekk de flotte stoffene:

Og mens middagen ble laget og mens jeg lå på sofaen og sløvet har jeg hatt et urteprosjekt på gang. Jeg har høstet salvie, timian, rosmarin og oregano. Salvien og rosmarinen har jeg prøvd å tørke i ovnen. De to andre tror jeg at jeg skal lufttørke. Jeg skal finne ut av det i morgen. Det luktet i alle fall nydelig på kjøkken i dag. Ordentlig krydderhage.

21. oktober. En ordentlig hverdag.

Jeg har seks nye luer klar for salg i luebutikken. To i barnestørrelse og fire voksne.

Vi hadde en liten fotosession her hjemme i dag, vi jentene. Veldig moro! Bildene kan beundres i luebutikken.

Dagen i dag har vært mer aktiv enn gårsdagen. Jeg har hatt et hylleryddeprosjekt. Et av de større. Utrolig hvor mye rot som blir dyttet inn i hyllene på kjøkken. Slik så det ut før jeg begynte å rydde i serviett-lys-perle-tegne-kokebok-lysstæsj-og-enda-mer-stæsj-hylla:

Og slik så det ut etterpå. Jeg har faktisk ikke fjernet mer enn det som ikke hørte til i hylla, men mangler noe å legge lange lys i og har holdt av plass til det ved siden av kokebøkene.

I fjor eller noe sånt handlet jeg en kjekk sak i sink i Danmark. Jeg tenkte at den ville bli fin til noe, men den har blitt brukt til rot på kontoret mitt. I dag fant jeg ut at den er genial til alle boksene med tegnesaker. Så kan man bære hele greia bort i steden for ørtifjørti bokser. Jeg hadde rett. Den ble fin til noe.

Fargeglede. I nederste hjørne skimtes boksen med IKEA-blyantsamlingen. Vi samler visst på det, vi.

Stiftemaskin, tape og andre kontorting har fått egen boks. Perlebrettene en annen. Jeg tror at jeg skal male boksene i turkis. Jeg hadde bare ikke turkis for hånden.

Men jeg hadde lilla, og bladboksene med oppskrifter fikk to strøk. Merkelapper kjøpt på Netto i Danmark i sommer.

På øverste hylle troner tre kurver med servietter.

Perlene viser seg i all sin fargeprakt.

8. oktober. En dag der jeg har syklet i haggel, vært på afrodisko og heklet med lappesola og fått orden på en flik av huset. En finfin dag, synes jeg.

Hjemmelaget syltetøy er deilig. Hos oss handler vi jordbær i stor kvanta hvert år og da har vi glede av det hele året.

Jordbærsyltetøy

Fjern hamsen og del jordbærene i to og bland med frysepulver og sukker i ei stor bolle. Rør til syltetøy. Haes i glass eller beger for frysing (husk å ikke fulle glassen helt fulle om de skal fryses).

Om man vil pynte opp glassene kan man ta en muffinsform og og tau rundt. Voila!

Endelig var dagen der. Nine skal få begynne på skolen. Klar som et egg har hun ventet lenge. Veldig lenge, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Ny sekk, kjole som mammaen hadde da hun var liten og Hello Kitty pennal og mappe. Kan det bli bedre?

Her kommer skrytebilderas.

Og skolejenter må selvsagt på bakeri.

I helga har vi voksne lekt kaoskontroll hjemme, og det var virkelig på tide. Garasjen vår har vært lagringsplass de siste to årene. Da vi pusset opp trengte vi nemlig lagringsplass til det meste. Jeg har prøvd å ta ei og ei eske, men det tar mye tid. Lørdag bar vi ut alle eskene på plenen og jeg satte i gang med å sortere.

Av dette ble det seks sekker klær som jeg har tatt med på jobb. Vi har omsømprosjekt i tiende, og mine nittitallsklær kan få en ny vår. Fire esker med sko og ting og tang har funnet veien til Fretex og det som er på neste bilde var ikke brukende til annet enn å kastes.

Det er godt med alt som er gjort, og neste gang bør jeg ta fatt på loftet og barneklær. *innser*

Jeg innrømmer det først som sist. Jeg kan ikke steike pannekaker. Utrolig men sant, læreren i mat og helse kan ikke steike pannekaker. Jeg har prøvd med tykk røre, tynn røre, mye smør, lite smør, steikepanne (ja, den fungerer nok utmerket siden mannens pannekaker blir vakre), steiketakke, svak varme, mellom varme, sterk varme, ulike oppskrifter og hvem vet hva jeg ikke har prøvd. Nå går det jo forsåvidt greit å ikke kunne steike pannekaker. Mannen kan som sagt og pannekaker er ikke på menyen hver måned her, men likevel hadde det vært kjekt om de ble passe tynne, gylne i fargen og uten for store huller.

I dag skulle mannen ut og jeg hadde lest om pannekaker i Interiørmagasinet sitt sommernummer. Drømmen om hyggelig dekket bord ute med nystekte pannekaker og blide unger (ja, de elsker jo pannekaker så denne biten var bankers) ble for fristende. Jeg fant frem bladet og ropte på ungene at nå skulle mamma lage pannekaker. -Ja men, det pleier jo å være pappa som får det til, sa en av de håpefulle. -Er du sikker på at det går bra? -Selvsagt går det bra, sa jeg med mammablid og optimistisk stemme.

Og det så riktig så idyllisk ut ei stund da vi samarbeidet om å måle opp ingredienser og ungene helte oppi skåla annenhver gang uten å krangle. Jeg fikk til og med sneket inn hva å spe betydde, noe som selvsagt tilfredstiller læreren selv i sommerferien. La røra svelle 15 minutter sto det, så jeg så på klokka og sendte ungene ut på trampolinenen mens jeg rigget meg til ved kjøkkenbordet med et interiørblad. Fortsatt veldig idyllisk.

Jeg drømte meg bort med pannekakebildet og tenkte at denne gangen hadde jeg funnet drømmeoppskrifta. Her er forøvrig idealet. Ja, slik at man kan se hvordan de skal se ut. (Alle bildene tatt ute i skyggen er litt kornete. Jeg trenger tips om hvilke innstillinger andre bruker i skyggen.)

Femten minutter var over og jeg skred til verket. Steik med sterk varme sto det i oppskrifta, og jeg er ikke den som ikke kan ta instruksjoner. Sterk varme skal bli. Tja, mulig sterk varme og sterk varme ikke er det samme, den ble i alle fall av den solbrente typen. Eller kanskje det var bare første pannekake. Jeg har hørt mannen mumle noe om at første pannekake aldri blir helt vellykket. Nummer to ble like solbrent og varmen ble skrudd ned til middels. Hm. Fortsatt godt brune, men ikke svarte. Ska sei, forbedring på gang. Jeg skrudde litt lenger ned og måtte kaste et par på rappen. De var umulige å snu og så ut som eggerøre.

-Mamma, er pannekakene ferdige? -Ikke enda vennen min , sa en noget anstrengt mammastemme. Jeg hadde liksom tenkt meg tre pannekaker til hver (ni i alt) og nå hadde jeg fire. Ting tar virkelig tid, og i alle fall pannekakesteiking for dummies. Jeg fant ut at jeg kunne holde ungene i ånde med å dekke bordet og fant frem tallerkener, bestikk, glass, sukker, syltetøy, servietter og litt til og vips så hadde jeg brent ei pannekake til. -Får du det ikke til, sa guttungen? -Joda, småhveste den mislykka pannekakesteikeren. Så kom jeg inn i en god stim og fikk stekt fire på rappen. Da hadde jeg strengt tatt nok, men med tre øser røre igjen fant jeg ut at det var bare å stå løpet ut. Nest siste kom ut som byggesett og siste gikk i vaske ustekt. Nå var mammaens tålmodighet historie.

Og det så virkelig idyllisk ut da ungene hadde dekket på bordet og lot meg få ta et bilde før de fikk spise.

Og pannekakene, jo de så virkelig ikke ut som på bildet, men guttungen sa at de var kjempegode og spiste fire på rappen og mor sjøl lot seg smigre.

Og med min selektive hukommelse så skal du ikke se bort i fra at jeg steiker pannekaker en annen gang. Kanskje den perfekte oppskrifta finnes der ute (eller kanskje jeg lærer noen triks på veien)?

Tror dere ikke at det har landet to gaver til i postkassen min? Denne gangen var det lises og Tirlitunge som var sommernisser.

Fra Tiriltunge kom noe som jeg har hatt på handlelista ei god stund. Stoffer i sort og hvitt og jammen lå det ikke et kjempehjerte oppi. Skikkelig kul knapp. Og et nydelig håndlaget kort.

Lises bombaderte meg med tøffe stoffer og det er lett å se at dama kjenner meg når hun putter oppi et stoff med Eiffeltårnet og Parisiske motiver. Stoffene med blomster og pelikaner er gamle putetrekk som skal få seg et nytt liv som noe annet. Skikkelig nostalgiske stoffer fra barndommen. I tillegg hadde hun samlet sammen mange tøffe knapper, perler og to strykemerker i en pose. Jeg har ikke turd å vise dem til ungene enda i frykt for at de stikker av med godbitene.

Tusen takk begge to for flotte gaver. Nå sier ryktene at det mangler en gave og jeg venter i spenning.

Til slutt må jeg vise hva jeg holder på med når sola har forsvunnet rundt huset og frem mot midnatt (jada, jeg kommer meg ikke i seng når jeg ikke skal på jobb, og siden jeg ikke skal på jobb før 13. august blir det sene kvelder). Jeg bygger mur. Egentlig bygget jeg en mur av disse steinene for noen år siden, men gravemaskinene har ødelagt deler av den og derfor flytter jeg nå hele røklet. Jeg elsker å bygge natursteinsmur. Det er som puslespill for voksne.