7. oktober
Allerede før jeg stod opp kjente jeg at denne dagen ville bli slapp og sløv. Fin form, men jammen meg så lat. Jeg hørte ungene nede og tenkte at så lenge alt foregikk i fred og fordragelighet var det ingen grunn til å lette på legemet. Å lese juleblader er en fin sløve-i-senga-i-høstferien-aktivitet. Men på et tidspunkt måtte jeg stå opp. Jeg måtte jo få ungene på Barn er Bra-festival slik at jeg kunne ta en strekk på sofaen. Som sagt som gjort. Ungene ble syklet til festivalen og jeg var innom butikken for å handle hårfarge og avokado. Dagens plan var å farge bort den grå stripa midt på og lage middag.
Så lå jeg der på sofaen og var fornøyd med meg selv. Jeg hadde satt på både oppvaskmaskin og vaskemaskin og det betyr jo at man jobber mens man slapper av. Jeg beundret mine nye strømper, heklet litt og fikk med meg oppbyggelige programmer som Oprah og Dr. Phil. Funderte over livets små og store undere og Strak litt på skrotten. Jeg er visst skapt for avslapping.
Ungene skulle hentes senest klokka 14.30, så 13.45 begynte jeg å bevege meg. Kokte past, stekte bacon og ryddet ut av oppvaskmaskinen. For et dagsverk. Ja, og om noen lurer på hvordan det gikk med hårfarginga så fant jeg ut at ingen så den grå stripa om jeg tok på meg ei lue. Utsatt til en dag jeg gidder.
Og tro det eller ei. I postkassen i dag lå to par strømper fra Wims. Nydelige sokker. Jeg er virkelig heldig!
7. oktober. En dag i sløvinga og latskapens tegn. For å veie opp skal jeg sette på timeren og rydde en halvtime fra nå, tror jeg.
