De små tingene i livet

Da jeg startet min bloggekarriere, på slutten av 2004, var bloggen min en hobbyblogg. Jeg viste frem garn, strikketøy og andre hobbyprosjekter. I juni 2005 byttet jeg til Hobbybodenblogg og de neste to årene utviklet bloggen seg fra å være hobbyblogg til å bli en renoverings-blomster-hage-familie-reise og altmuligblogg. En blogg hvor det jeg hadde på hjertet ble blogget om. I april 2007 kjøpte jeg meg eget domene og jeg ble mer bevisst på hva som skulle være hovedtemaene i bloggen min. Det var hobby, barn og interiør/hus. Siden den gang har jeg blogget om omtrent alt som opptar meg. Temaetikettene er mange og jeg tror at det ikke finnes en bås som er vid nok for meg. Rett og slett. Jeg er mammablogger, interiørblogger, hobbyblogger, bokblogger, reiseblogger, matblogger og mye mer. En blogg for alt som opptar meg og mine, kan man si. Og alt etter humør.

Jeg har jo vært med i kampen om å bli den mest kreative mammabloggeren 2009 hos foreldremanualen den siste uka, og i går, da jeg var i bursdag, fikk jeg sms av mamma. Hun mente at jeg måtte stemme flere ganger på meg selv. Jeg sa at jeg var i bursdag, men hun komanderte meg inn på facebook. Lydig som jeg er kom jeg meg på nett med iPhonen og der hadde hun og onkel Torgeir og flere vervekampanje i signaturen sin. Snakk om ivrig familie. Og kort tid etter fikk jeg sms fra mamma om at jeg hadde vunnet. Greit med egen sekretær, kan man si. Så har jeg altså blitt kåret til den mest kreative mammabloggeren i 2009. Med god hjelp fra ivrig mamma og annen slekt og venner, kan man si.

Å vinne en slik kåring er litt skummelt. Ja, for nå må jeg jo i hvert fall være kreativ fremover når noen mener at jeg er kreativ. Hjølpes. Jeg tror jeg får satse på å være meg selv videre også. Så får det gå som det går.

Og premien er morsom. Kubingo og Tjorvendukke. Sistnevnte husker jeg at jeg syntes var så søt d jeg var barn. Det er mulig jeg rett og slett skal ha den og leke med selv. Ja, om jeg ikke viser den til Nine. Om hun får se den er nok løpet kjørt.

Dagens bilder er fra en tur med kamera mens bolledeigen hevet seg. Det er helt nydelig med snødekte stammer og hvitt, hvitt, hvitt. I over seks uker. Jammen er vi heldige i år.

31. januar: Å svinse rundt i ny kjole, bollebaking, fotosafari, snø, fårikål, middagsgjester, løse verdensproblemer og dag 31 med blogging i strekk. Hurra for januar, snø og søndag.

Tenk at snart er den første måneden i 2010 forbi. Det føles virkelig som en klisje å si at dagene flyr. Men de gjør det. Kanskje et alderdomstegn, men tenåringen min mener også at dagene går fort. Så da eldes vi sammen, tenåringen og jeg.

Jeg er alltid på jakt etter inspirerende kokebøker, og boka jeg fikk tips om hos Huset ved bekken er virkelig av den typen. Mat, historier, hobbyering og lekre bilder. I går testet jeg ut første oppskrift. Agentboller. Med hytteost (Eller cottage cheese, som jeg fant ut at det var etter å ha fått litt hjelp. Knis.). Veldig gode.

I dag har dagen bestått av litt handel, titte på blandebatteri til badet (himmel for en jungel) og fiksing i heimen. Og litt kos, da. Kakao med is og melerull og gulrøtter. Fin kombinasjon.

30. januar: Lørdag og jentefest.

Det hender ikke så rent sjelden at det kommer flatpakka ting inn i huset vårt. Kjøkken var flatpakka, senge, småmøbler og tidligere i uka kom baderomsinnredninga. I dag kom det et flatpakka dusjhjørne og i forrige uke kom ei flatpakka ugle. Ja, du leser riktig. Ei flatpakka ugle. Jeg hadde nemlig siklet på Lises ugler og kommenterte at den oransje fint kunne bo hos oss. Og nå gjør den det. Da den kom så den litt flat ut, bokstavlig talt.

Men som med alle flatpakka ting kreves det litt arbeid. Ugla trengte ikke skrujern eller umbraco, her var det ris, vatt, nål og tråd som var tingen. Og svusj! Den kuleste ugla av de alle. Jentene har kikket hardt på den, men de kan bare drømme. Denne er min, min, min.

Hun står i kjøkkenvinduet og passer på at ingen uvedkommende kommer inn på gårdsplasen. Men kanskje hun heller skal programmeres til å passe på at ingen hundeeiere går fra hundebæsjen utenfor porten vår. For det skjer nemlig til stadighet. Fysjom!

Badet har fått lys i dag. Et steg videre.

29. januar: Jobb, reker, rydding og helg.

Toooorsdag! Jepp, i dag igjen. Det blir heldigvis tettere og tettere mellom torsdagene. I dag var regnet fra i går erstatet med snø og det har vært solglimt og vidunderlig lys. Hurra for snart seks uker med vintervær.

Dagens lunsj ble inntatt med Herborg Kråkevik sine nydelige salmer på dataen, te, bok, blad og brødskive med hvitløksrømme, feta, rødløk og agurk. Og ene og alene. Det er luksus å få spise alene.

Og i dag har jeg endelig fått sydd mye på teppet til vesleniesa. Stoffene er en blanding av gamle og nye og fargene er nøyaktig så spreke som ei lita jente skal ha dem. Lillesøs er ikke så glad i rosa, men jeg er heller ikke så glad i bråkete el-gitar. Sistnevnte gav hun beng i for ca åtte år siden, så selvsagt må vesleniesa få rosa i teppet sitt.

28. januar: Fritorsdag, søm, fornying av jentenes pass og Nine har begynt på teater.

Hipp hurra og hurra! I dag fyller mannen i mitt liv 37 år. Jeg er veldig glad for at han har bursdag før meg slik at jeg får vennet meg til det nye tallet et halvårs tid før det er min tur.

Dagens feiring har vært av den rolige sorten. Bursdagsbarnet fikk som seg hør og bør velge middag. Ingen forskjell på liten og stor. Også hadde vi bakt muffins til ham. Siden unger har planer manglet vi en til middag og en annen til muffinsen. Litt svinn må man regne med.

Muffinsene ble satt inn i ovnen på 50 grader og på hver muffins la jeg en melkerull. Etter ca ti minutter var den smeltet og jeg smurte den ut med kniv og drysset strø på. Blått, selvsagt. For bursdagsgutten.

Nå sitter bursdagsgutten og ser fotballkamp mens jeg har meg en real surferunde.

Og angående fuger på badegulvet. Vi har fått rett farge, så det er nok lyset som spiller oss et puss. Sånn er det med den saken. Og i dag kom flatpakkene fra HTH. Slik det ser ut nå har vi fått en god del feil og det mangler noe. Takke meg til å gå på Ikea for å plukke selv. Og vi måååå få bestilt vasker nå. *sparker seg selv bak*

27. januar: Hurra for den beste kjæresten, kos og avslapping.

Da vi endelig kom oss hjem fra jobb, i femtida, var gleden stor. Badet var ferdigfuget og i morgen kommer innredningen. Gleden ble forandret til litt frustrasjon da det kan se ut som om fugene i gulvet er en annen farge enn den vi ba om. Mannen må innom flisebutikken i morgen for å sjekke. Kanskje rett og slett lyset spiller oss et puss, eller kanskje det er feil farge. Morgendagen vil vise. Slik ser det i alle fall foreløpig ut.

Ofte føles dagene hektiske nå vi er seint hjemme fra jobb. Leksene skal jo gjøres, middag lages og alle er litt slitne. I dag hadde barna vært hos lillesøs for å kose med tantebabyen og det er mulig de bør få lov til det hver dag. Harmonien rådde i heimen (Eller kan det være slik at jeg virkelig har ryddet nok?) og det var musestille og full konsentrasjon. Utrolig deilig start på kvelden.

Resten av kvelden har blitt brukt til forberedelser til mannens bursdag i morgen. Sjokolademuffins og lasagne står på menyen. Muffins a la Mikke kokebok, faktisk. I dag med sjokoladebiter i etter ønske fra bursdagsgutten. I morgen skal de selvsagt pyntes etter alle kunstens regler.

26. januar: Venninne Kristins bursdag. Hurra! Deilig morgen med tekopp og surferunde, jobb, jobb, jobb, bursdagsbaking og nå venter heklalue som kollega har bestilt.

I går kveld ble Puff Daddy snurpet sammen. Det var en heller treig prosess, og da den var helt ferdig fant jeg ut at jeg kanskje kunne hatt enda mer fyll. To gamle dyner og fire gamle dongeribukser har den i magen. Jeg kunne nok slengt på ei pute til, ja. Men gjort er gjort og spist er spist og den fungerer fint slik den er.

Puff Daddy er strikket i tre tråder Alfa på pinne 15.

Veldig deilig å ha avsluttet et prosjekt. Nå er det bare rundt hundre uavsluttede prosjekter som skal ferdigstilles. Host!

25. januar: Store deler av dagen ble tilbragt på øyepol. Heldigvis ikke noe farlig denne gangen. Kylling fra leirgryte til middag og nå står det avslapning på menyen.

Vi har brukt dagen til å tapetsere. Kanskje litt misbruk av en dag med strålende sol fra skyfri himmel, men det var fantastisk å få det gjort. Kjellerstua er på god vei til å bli ordentlig ferdig og det føles godt. Slik så det ut før:

Nå er det både ryddigere og penere, synes jeg. Sofa fra Bolia, stol fra loppis, om noen lurte.

I oktober fikk vi opp disse skapene fra Ikea og det var fantastisk å få alle spill bak dører.

Det gikk mye bedre enn forventet å tapetsere. Tideligere har tapetsering vært skilsmissegrunn hjemme hos oss, men i dag gikk det veldig bra. Bare litt småbjeffing fra undertegnede.

Og Puff Daddy blir ferdig i løpet av kvelden. Jeg må putte i noen dongeribukser for tyngdens skyld og ta et mørkt strekklaken rundt slik at ikke de lyse dynene synes gjennom,

24. januar: Tapetsering, tapetsering og rydding. Og snart Karius og Baktus på teater.

En gang i 1987 måtte jeg ta et valg. Jeg var ung på den tida, så det var hverken kommune- eller Stortngsvalg. Vi snakker om bunadsvalget. Det er nemlig vanlig å få bunad når man er konfirmant her i byen. Jeg valgte Rogalandsbunad, jeg er jo fra Rogaland. At det ble Jelsa-varianten var nok mer tilfeldig enn gjennomtenkt. Fin er den nå i alle fall. 24. mai 1988 ble jeg konfirmert og siden den gang har jeg brukt bunad hver syttende mai (utenom det året det ble russedrakt). Jeg har brukt den i konfirmasjoner og barnedåper (utenom da nevø Henrik ble døpt i varmen). Bunaden er et veldig anvendelig plagg for livet. Ja, om man ser bort i fra at jeg har fått ny vest. Den vesten jeg fikk til konfirmasjonen var nemlig laget til en stilk på 173 cm og totalt blottet for pupper. Dama som sydde den trodde nok at jeg aldri kom til å få denslags (ok, jeg innrømmer, de jeg har kan neppe kalles big boobies, dog  de eksisterer) og derfor var vesten laget til pannekakefasongen, til nøds druer. Men for noen år siden sydd mamma ny vest til meg med plass til det jeg har.

I dag har vi hatt med neste års konfirmant på butikken, min mor og jeg. Hun hadde betemt seg for Rogalandsbunad (etter å ha droppet Hardangerdrakten), dog var det uklart om den skulle være blå eller sort og hvilken farge vesten skulle ha. Og valg for livet tar tid når man er tretten år (det gjør de vel egentlig når man er eldre også). Sort og blått sjal ble holdt opp mot ansiktet. Vestestoff ble drapert inni og vurdert og vurdert. Da damen i butikken foreslo et vestestoff i rosa (ja, vi snakker om josa) så ble den unge damen fornøyd med det, og når sant skal sies var det en veldig flott nyanse (muligens litt sterkt på bildet) som passer til de klare fargene mamma og svigermor skal brodere med. Selve bunaden ble svart og alle hjerter gleder seg. Nå er det seks år til neste gang jeg har jentekonfirmant som skal velge bunad.

23. januar: Investere penger i bunad, handle og nå er det snart førtiårsdag.

Egentlig hadde det holdt med et ord i dag; Helg! Det kjennes rett og slett fantastisk.

Her er noen stikkord for dagen:

• Hennes & Maurits - jeg har handlet sommerkjole på salg og hårfarge som skal dekke uønsket hårfarge. Og butikkdamen var uforskammet da jeg sa jeg trengte farge til å dekke det i sølv som vokser ut. - Er det ikke grå hår? Domme damen.
• Kritt - jeg har handlet hvite kritt og fargekritt til den nye tavla. Og mannen har montert krittkasse.
• Esker - jeg fyller opp esker med ting som Fretex skal få overta og papirer som skal kastes. Jeg lurer på når jeg har ryddet så mye at den indre harmonien inntreffer?
• Pizza - siden guttungen har gutter på pizza og film ble det pizza og ikke taco i dag. Det føles litt rart.
• Bad - veggene ferdigfliset, gulvet neste mann ut.
• Puff Daddy - ferdigstrikket og holder på å bli montert.
• Fredag - ren lykke.

Dagens bilde får voksne damer til å hyle og tenåringsgutter til å bli hysteriske. Men de varmer godt. Det er da noe.

22. januar: Fredag!