De små tingene i livet

Da var en av gårsdagens uferdige objekter ferdig. Dette teppet er laget for å ha på den brune vogna vår og siden alle har trodd at lillebropr er jente fordi vi har hatt rødt dynetrekk på så tok jeg lilla biler denne gangen. Lilla er en finfin farge for en lillebror.

Teppet er sydd av stort sett nye stoffer (bortsett fra brunt med hjerter og turkis med prikker). Jeg har sydd en kant rundt hele teppet slik at stoffet holder seg finere på plass

Alle kryssene har et sting.

Man kan ligge på magen på teppet

og man kan ligge på ryggen, men da er det fort gjort å tippe over på sida. I alle fall om man har selskap av kosekua si.

Teppet kan ligge på senga

og det kan selvsagt brukes på vogna. Som seg hør og bør for et vognteppe.

Jeg er temmelig sikker på at det kan brukes til enda mer. Det finner vi vel ut med tiden.

Jeg har forresten stukket meg frem i lokalavisa (på nett) igjen. Om du vil se så finner du meg her.

Mandag i forrige uke var jeg ute for å kike etter dåpsgave til lille-O. Jeg ventet en telefon fra min søster og ble veldig overrasket da telefonen ringte og det var fra lokalavisa. Damen i den andre enden lurte på om hun kunne få intervjue meg i anledning prisen som den mest kreative mammabloggeren 2009, og jeg sa ja. Jeg har nemlig bestemt meg for å si ja til de anledningene som byr seg og da må man jo stå ved det. Forrige torsdag hadde jeg hyggelig besøk av en journalist som til og med fikk prøvesitte Tosom, og i dag kom jeg i avisa.

Jeg innrømer at jeg har gruet litt. Det blir litt som å komme ut av skapet. Men pytt sann. Det er mange som har kommet ut av skapet med både det ene og det andre før meg.

Her er alt nå klart til venninneklubb. Kyllingsuppe i suppeterrin som mamma og pappa fikk til bryllupet i 1973. Helt in den gang og skikkelig kul nå. Mulig jeg bør signere øverst på arvelista når det gjelder den. Og til dessert blir det mudcake.