Usosial og verdens beste julegave
Helt siden huset var så godt som ferdig (ja, det er fortsatt en del som mangler) har jeg vært fryktelig usosial. Jeg har rett og slett mest lyst til å være hjemme bare oss fem. I utgangspunktet er jeg veldig sosial, men jeg tror nok at et år med håndverkere fra 07.30 og ofte helt til klokka 22 om kvelden har gitt meg behovet for fred. Å kunne være alene i vårt eget hus, å slippe å instruere håndtverkere flere ganger til dagen hver eneste dag, å kunne traske rundt i de klærne jeg vil uten tanke for at snekkeren plutselig dukker opp for å ordne noe. Det er rett og slett nydelig å være for seg selv her hjemme. Å dø litt foran tv med strikketøyet.
Og de siste ukene har jeg dødd mer foran tv enn vanlig. Jeg fikk nemlig en fantastisk julegave av mannen i fjor. Husker du Matador? Den danske serien som gikk på Nrk for noen tiår siden. Jeg husket veldig godt serien og dens spennende persongalleri og har med jevne mellomrom tenkt at det hadde vært kjekt å se den igjen. Og nå fikk jeg altså muligheten til å tre inn i Korsbæks verden. På tre uker (vi har selvsagt bare sett når begge har vært hjemme ;-)) har mannen (som ikke hadde sett serien før) og jeg kost oss glugg ihjel med de 24 episodene. Ok, jeg innrømmer at det har blitt seine kvelder, men hva gjør nå det når man får være med i inn i familiene Skjærn og Varnæs, får følge stuepiken Agnes som bygger seg opp sitt eget, får bli med i Lauras kjøkken og følge Elisabeth Friis og Kristens Skjerns forhold utvikle seg.
Sukk! Og nå er det slutt. Fredag så vi de siste episodene og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var lei meg. Så man skal ikke se bort i fra at jeg går i gang med en ny runde sammen med elleveåringen. Jeg synes jo at hun også må få bli kjent med Korsbæk.
Bilde: Arne Ungerman
Min neste plan var nå å få tak i serien Vestavind som jeg koste meg med på nittitallet, men etter hva mannen har lest seg frem til på nett har ikke NRK planer om å lage DVD-versjon. Tenke seg til. Hva skal jeg se på nå?