Å være lik andre
I gjennom flere år har jeg sett innlegg opp og innlegg ned om Green Gate i interiørblogger. Spennende i starten, men veldig kjedelig etterhvert. Og det er rart med det. Selv om noe er fint, så mister man liksom lysten på det når man vet at det er mange som har det. Og slik har det vært med Green Gate. Helt til i forrige uke. Da fant jeg bare den perfekte tekoppen med en tynn lysblå kant som passer gode, gamle Grete frokostservise fra Figgjo. Så jeg måtte bare ha en kopp. Ja, du hørte rett. Jeg er så egoistisk at jeg bare kjøpte en.
Koppen bringer lovnad om vår og sommer en plass i regnet og jeg blir glad av å drikke av den. Utrolig hva en kopp kan gjøre på humøret.

