De små tingene i livet

Landsleir på Lista. Lomsesanden camping i Farsund. Hald pensjonat i Mandal. Verdens dyreste kuleis i Mandal. Superspeed 1. Leirliv. Dagstur til Flensburg. Hestehaven camping i Djursland. Djurs sommerland. Danhostel i Hirtshals. Åros camping i Søgne. Dyreparken. Nordsjøvegen.

Mariefamilien har vært 14 dager på farten og i motsetning til andre moderne billister har vi hverken aircondition (vi har faktisk en bil med denne luksusen som stod i carporten hele turen) eller GPS. Førstnevnte trenger man da ikke så lenge vinduene går opp. Ingenting er som å ha full gjennomtrekk og kjenne håret flagre (jada, mamma, jeg vet at du ikke synes noe om gjennomtrekk) og sistnevnte har vi. Dog i luksusutgaven. Vår GPS sier ikke bare høyre ved ned neste rundkjøring eller rett frem til første avkjørsel på høyre side på en ukjent dialekt. Nei, vår GPS starter turen allerede dager før avreise med å skrive nøyaktige pakklister, samle sammen det vi skal ha med og pakke i kofferter, kurver, vesker og mye annet. Vår GPS sørger for at vi har telys med holdere og servietter med. Og at alt blir pakket pent i bilen slik at sjåføren har fri sikt (her er det en fordel å ha tiseteres minibuss og god plass). Så starter turen (etter at GPSen har funnet ut at det er billige jorbær på Meny som bare må bli til syltetøy før vi drar) og på klingene Haugesundsdialekt minner GPSen alle om at de må tisse, det blir nemlig ikke mulighet for det før ferga 45 min senere. I starten skal det sies at GPSen kun prater om annet enn veivalg. Å komme seg til Stavanger klarer sjåføren helt av seg selv. Men så begynner jobben. Vi skal kjøre Nordsjøvegen og GPSen leser seg frem til hvilken vei vi skal velge, smådrøser om det og hint (det gjør aldri en slik dame i en firkanta sak), forteller at nå er vi på Varhaug og at der ligger oldefar og mormors bror begravet (uvurderlig informasjon for hele familien), forteller hvor vakker hun synes Jærstrendene er og drøser om hvor vi bør stoppe neste gang (som regel et sted med toalett, gravide har sine behov).

- Og her er Egersund, ja, og da tar vi til venstre i rundkjøringa og så til høyre i neste og husker dere unger da vi spiste her med Beate og de for noen år siden? Og se alle båtgarasjene. Nei, slikt kunne vi ikke hatt hjemme i nordavinden.

- Bare følg den veien du, får sjåføren beskjed om og hvor skal vi handle godteri og drikke til speideren som venter på Lista? Vi kan jo prøve Hauge i Dalane. GPSen vår er veldig flink til å både spørre og svare og småprate. Og sende forfriskninger bak til bilens barn. Og så bare må vi ha en bensinstasjon. Kroppen kaller og alle mann inn for å tisse og på vei ut studeres lokalbefolkningen. Og så stoppes det på Kiwi og handles til speider og bilens befolkning før vi legger ut på videre tur. Svingete veier, vei med gammel Åkrafjordstandard og fasinerende hus under fjell. Alt prates om og tenk hva vi gikk glipp av om vi hadde tatt E39 og kjørt med ei dame på dashbordet.

Så finner vi Lomsesanden camping, får nøkkel og drar ut til speideren. I rettning Lista flypark og jammen finner GPSen av kjøtt og blod frem. Speideren var lykkelig for proviant og vi andre fikk sett oss om i bål-landet. Ja, for alt lukter bål (og en god porsjon svette) i leiren.

Noen dager senere kjøres det til Mandal og vi finner både sentrum og Hald pensjonat (i tillegg til avsindig dyr kuleis på havna, anbefales ikke) og da vi morgenen etter ankommer fergeleiet i Kristiansand (etter å ha tisset på Essostasjonen i Søgne som forøvrig hadde veldig rent og pent toalett) er det deilig å kjøre ombord i superspeed å lene seg tilbake i dype flyseter (om bare disse ungene med DS kunne spille uten lyd). I Danmark kjenner GPSen at hun er sliten og gir sjåføren beskjed om at etter neste tissepause vil hun sove og at vi skal kjøre på samme veien helt til avkjørsel 56 ved Horsens. Sjåføren er en flink fyr og kommer seg nesten helt frem av egen maskin mens han snakkende GPS tier bom stille og sover. Og så er vi fremme i Juelsminde og alle er veldig fornøyde. Leirlivet starter og GPSens tjenester trengs ikke på ei hel uka. Ja, bortsettfra på en svipptur til Flensburg.

På returen må GPSen trå til etter Århus. Da beveger vi oss nemlig inn på veier vi aldri har kjørt. Det brukes litt tid på å finne toalett og det finnes faktisk en liten by uten toalett. Da er det godt at neste by har en hyggelig restauranteier som forbarmer seg over dem gravide kvinnen i nød. Vi finner både Djurs sommerland, Hirtshals og parkering i Kristiansand sentrum. Og Åros camping. På vei hjem stoppes det på Moi og der gjøres turens eneste feilkjøring. Sjåføren handler på egenhånd og vi må ta en usving noen hundre meter borti gata før GPSen setter på veistemmen og leder ham inn på den smale vei.

Det stoppes på Varhaug og på Ikea og vips så er to uker ferie over og alle var enig om at det hadde vært en fin tur. Dog prates det om at neste år må vi pakke mindre. Vi skal jo ha med et familiemedlem til og vogn og reiseseng hadde det ikke vært plass til denne turen.